Beskrivelse
Etat Libre d’Orange Sous Le Pont Mirabeau Eau de Parfum. Det er broer der vi danser: som barn sang vi til dem; noen, der vi kjempet, har fått navnene sine sikret i historien; andre tilbyr sin arkitektoniske perfeksjon til generasjoners beundring. Alle er kjente.
Men det er en som verken trengte danser, kamper eller geniale verk for å påtvinge seg minnene våre: Det er Mirabeau-broen. Til dette var tjue linjer nok.
Det skal sies at de er skrevet av en poet, og at diktet hans handlet om kjærlighet, ulykkelig kjærlighet. Da Apollinaire komponerte den, hadde Marie som han elsket, forlatt ham. Men vi kan bare gjette historien deres, som han ikke forteller, og er det ikke historien til så mange elskere? Kjærligheten har flyktet, som vann og som dagene.
Parfymen som skal bære navnet Mirabeau-broen måtte omforme sin kraft, fordi den motstår strømmen av Seinen og tiden. Den er det passive vitnet som understreker den endelige gjenopptakelsen av det første verset, men duftens delikatesse, blandet med denne basen, formidler melankolien til tapt kjærlighet, samtidig som den påtvinger en skarp tone som er egnet til å vitne om det «voldelige håpet».
Denne sammensmeltingen av styrke og mildhet realiserer i ham broen som er symbolsk for de forente hendene til Guillaume Apollinaire og Marie. Men som det er for dikteren selv, er det til de elskendes evige historie vi sendes tilbake. Ikke til de av legendene som døden udødeliggjør, og hvis lidenskap overskrider tiden, men til de kjærlighetene, for menneskelig, som antas å være evige, som går tapt en dag, like ubønnhørlig som elven renner.
Guillaume og Marie var absolutt forelsket, men «poeten er en bevinget ting» sa Platon – han flyr bort og blir tiltrukket av den fengslende parfymen til mange blomster. Men den unge kvinnen som er forestilt å være svak og forsvarsløs, er i virkeligheten et lidenskapelig vesen hvis intense følelser nekter å dele og utelukke tilgivelse. Det er hun som vil knekke. Verken bønner eller dikterens eder vil kunne forandre noe der.
Dermed blir han for alltid de kvinnene han lidenskapelig elsket har avvist. Det er fra fortvilelsen de vekket at Chanson du Mal-Aimé og Pont Mirabeau sprang. Til dem vil han kunne si en dag, i et forsonet farvel:
Jeg plukket denne lyngkvisten
Høsten er død, husk den
Vi vil ikke se hverandre igjen på jorden
Lukt av tid, kvist av lyng
Og husk at jeg venter på deg
Paris, januar 2022
Suzanne Julliard-Agie & Etienne de Swardt
Toppnoter: Italiensk bergamott HE Bærekraftig, Pure Pink Pepper Jungle Essence™, Elemi HE og Fig Accord.
Hjertenoter: Superessens røkelse, Aquatic Accord, Ozonic Accord og Violet Green.
Bunnoter: Virginia Cedar resirkulert, Vanilla Pure Jungle Essence™, Sandalwood HE, Orcanox™ resirkulert og musk.
GTIN: 3760168592720
Leverandørs artikkelnummer: 38500802001